Bloggnorge.com // BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen
Start blogg

BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen

Vår hverdag full av mine og dine og snart vårt barn! Blandet med gleder, sorger, utfordringer og ikke minst kjærlighet, en dæsj humor og vår lidenskap for mat

Bonusfamiliesymptom… eller ikke?

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet tirsdag 6. februar , 2018 kl. 08:44

mine, dine, våre, din-eks, min-eks, besteforeldre, bonus-besteforeldre, tanter, bonus-tanter osv… Wææ! Det det er mye å holde styr på! Ikke rart det kan bli utfordrende å balansere dette, det kan være litt av ett kunststykke skal jeg si deg. Men er det verre enn i andre familier sånn egentlig? Jeg tror jeg har lett for å se ting om det er utfordringer eller konflikter, som ett bonusfamiliesymptom! Skylde på bonusfamiliens kompleksitet… Dette har jeg tenkt litt på i det siste. Jeg tror etter jeg har gitt det litt ettertanke, at mye av våre problemer også skjer i en vanlig familie… det er normalt å støte på utfordringer i hverdagen. Men det er mulig vi og andre bonusfamilier har mer å irritere oss over? Tja… jo kanskje..

Mange synes det er krevende å leve med bonusbarn, det er ett tabu tema men det er ett tema mange av de jeg snakker med sier og tenker om det å være bonusmamma, eller pappa for den saks skyld, men det virker på meg som det er lettere for menn å tilpasse seg mange ganger…  Mange sier til og med at de aldri kunne klart å være en bonusmamma. En ærlig sak det, men jeg tror alle kunne klart det, det handler om å være flink til å snakke sammen og ha en felles forståelse for hvordan vi i denne familien skal være sammen.

Det å være bonusmamma/ pappa er jo en litt vanskelig rolle… Hva er man? En forelder? En venn? Jeg syntes dette var vanskelig selv skal jeg innrømme.. Jeg fant ikke plassen min og det var faktisk utrolig frustrerende! Jeg elsket pappan deres, var så forelsket at jeg visste ikke hvilken fot jeg skulle stå på ( er jo det fortsatt selvfølgelig :) Men hvem er jeg for barna? Hva ønsker jeg å være? Hva forventes av meg?

Jeg er ikke mamma eller pappa… Jeg er rett og slett bare en ekstra voksenperson i livet deres. Kona til pappa.. Jeg skal ikke tråkke noen på tærne, jeg skal ikke utfordre foreldrerollen. Jeg vil bare være en bonusvoksen i livet deres har jeg funnet ut. Vi voksne i denne familien har innimellom ulik oppfatning av hvordan barna skal oppdras, generelt er vi enige men innimellom gjør vi ting som kan virke feil for den andre, eller den andre ikke er enig i , i det hele tatt. Det er også gjerne enklere å se på andres barn enn egne barn hva man gjør galt og kunne gjort bedre.. Det er jo en utfordring, og selvfølgelig kan man ha meninger, og komme med tips og innspill som bonusforeldre, men til syvende og sist overlate hovedansvaret for avgjørelser og oppdragelse til den som er forelder… Sånn har vi løst det, og det er en respektfull og grei måte synes jeg.

Jeg har inntrykk av at i sånne situasjoner ønsker ofte menn at bonusmødre gjerne tar masse ansvar og gjør alt med barna sine, dette har jeg hørt mange ganger, imens mor ønsker å gjøre disse tingene selv med sine barn og ikke overlater barna mye til bonusfar.. Er man i en sånn situasjon må man kanskje snakke sammen om rollene sine og det med forventninger. Her i huset har vi snakket mye sammen om det, og det med hva som forventes og det er viktig! Har aldri vært noe problem her, og det med kommunikasjon er ett veldig viktig stikkord. Vær en støttespiller for partneren din, vær raus men samtidig ikke strekk deg langt over dine egne grenser. Ikke lag problemer eller se alt som ett bonusfamiliesymptom men snakk om ting, løs de! Kanskje er det ikke ett problem kun fordi vi har mine og dine barn, ikke tenk at det er bare pga at man er en sammensatt familie.. DET skal jeg bli flinkere til å tenke nemmelig ;) Og husk om det er vanskelig så er man ikke alene, det er normalt å føle seg alene i bonusforeldrerollen og med følelesene sine rundt det tror jeg, og da spesielt om man synes det er vanskelig! Men det er du ikke… Mange har det akkurat som deg uansett om det er gode eller dårlige følelser du bærer på. Denne familiesituasjonen er så vanlig nå, at det er garantert noen i kretsen rundt deg man kan snakke med. Min erfaring er at mange har vært igjennom mye av de samme prosessene og kan bekrefte det man kjenner på. Uansett snakk sammen, både som partnere , del med andre bonusforeldre og les bøker om temaet. Man lærer masse om seg selv i denne prosessen, og det med å være en sånn type familie bringer jo masse glede og positive ting også! Barna har fått søsken de er glade i, det er alltid noe action i huset, sjeldent ett kjedelig sekund og vi har ett felleskap som er verdt MASSE,  jeg elsker vår store familie! <3

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.