Bloggnorge.com // BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen
Start blogg

BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen

Vår hverdag full av mine og dine og snart vårt barn! Blandet med gleder, sorger, utfordringer og ikke minst kjærlighet, en dæsj humor og vår lidenskap for mat

Kategori: Familie

Winter wonderland <3

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser søndag 18. februar , 2018 kl. 18:45

For ett fantastisk vær vi har hatt i helgen! Barna har vinterferie og Dina har besøk av en venninne som også faktisk er mitt fadderbarn, veldig koselig!

Idag tok vi med barna på Horg bygdatun der vi har vært på aketur før, en fantastisk morsom akebakke for barna og ikke langt å gå fra bilen for en gravid(bonus) mamma, perfekt!! I tillegg er det mange fine gamle hus der, veldig morsomt sted å ta bilder på og spennende for barna og utforske også.

Gjengen på taket!

 

Fikk skikkelig vårstemning av det flotte været! Det er deilig å kjenne at solen varmer igjen

Slitsomt å gå opp….

Men såååå morsomt å ake ned!!!

Så fint man kan tegne i snøen!

Takk for en fin dag !

Annonser

Bonusfamiliesymptom… eller ikke?

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 6. februar , 2018 kl. 08:44

mine, dine, våre, din-eks, min-eks, besteforeldre, bonus-besteforeldre, tanter, bonus-tanter osv… Wææ! Det det er mye å holde styr på! Ikke rart det kan bli utfordrende å balansere dette, det kan være litt av ett kunststykke skal jeg si deg. Men er det verre enn i andre familier sånn egentlig? Jeg tror jeg har lett for å se ting om det er utfordringer eller konflikter, som ett bonusfamiliesymptom! Skylde på bonusfamiliens kompleksitet… Dette har jeg tenkt litt på i det siste. Jeg tror etter jeg har gitt det litt ettertanke, at mye av våre problemer også skjer i en vanlig familie… det er normalt å støte på utfordringer i hverdagen. Men det er mulig vi og andre bonusfamilier har mer å irritere oss over? Tja… jo kanskje..

Mange synes det er krevende å leve med bonusbarn, det er ett tabu tema men det er ett tema mange av de jeg snakker med sier og tenker om det å være bonusmamma, eller pappa for den saks skyld, men det virker på meg som det er lettere for menn å tilpasse seg mange ganger…  Mange sier til og med at de aldri kunne klart å være en bonusmamma. En ærlig sak det, men jeg tror alle kunne klart det, det handler om å være flink til å snakke sammen og ha en felles forståelse for hvordan vi i denne familien skal være sammen.

Det å være bonusmamma/ pappa er jo en litt vanskelig rolle… Hva er man? En forelder? En venn? Jeg syntes dette var vanskelig selv skal jeg innrømme.. Jeg fant ikke plassen min og det var faktisk utrolig frustrerende! Jeg elsket pappan deres, var så forelsket at jeg visste ikke hvilken fot jeg skulle stå på ( er jo det fortsatt selvfølgelig :) Men hvem er jeg for barna? Hva ønsker jeg å være? Hva forventes av meg?

Jeg er ikke mamma eller pappa… Jeg er rett og slett bare en ekstra voksenperson i livet deres. Kona til pappa.. Jeg skal ikke tråkke noen på tærne, jeg skal ikke utfordre foreldrerollen. Jeg vil bare være en bonusvoksen i livet deres har jeg funnet ut. Vi voksne i denne familien har innimellom ulik oppfatning av hvordan barna skal oppdras, generelt er vi enige men innimellom gjør vi ting som kan virke feil for den andre, eller den andre ikke er enig i , i det hele tatt. Det er også gjerne enklere å se på andres barn enn egne barn hva man gjør galt og kunne gjort bedre.. Det er jo en utfordring, og selvfølgelig kan man ha meninger, og komme med tips og innspill som bonusforeldre, men til syvende og sist overlate hovedansvaret for avgjørelser og oppdragelse til den som er forelder… Sånn har vi løst det, og det er en respektfull og grei måte synes jeg.

Jeg har inntrykk av at i sånne situasjoner ønsker ofte menn at bonusmødre gjerne tar masse ansvar og gjør alt med barna sine, dette har jeg hørt mange ganger, imens mor ønsker å gjøre disse tingene selv med sine barn og ikke overlater barna mye til bonusfar.. Er man i en sånn situasjon må man kanskje snakke sammen om rollene sine og det med forventninger. Her i huset har vi snakket mye sammen om det, og det med hva som forventes og det er viktig! Har aldri vært noe problem her, og det med kommunikasjon er ett veldig viktig stikkord. Vær en støttespiller for partneren din, vær raus men samtidig ikke strekk deg langt over dine egne grenser. Ikke lag problemer eller se alt som ett bonusfamiliesymptom men snakk om ting, løs de! Kanskje er det ikke ett problem kun fordi vi har mine og dine barn, ikke tenk at det er bare pga at man er en sammensatt familie.. DET skal jeg bli flinkere til å tenke nemmelig ;) Og husk om det er vanskelig så er man ikke alene, det er normalt å føle seg alene i bonusforeldrerollen og med følelesene sine rundt det tror jeg, og da spesielt om man synes det er vanskelig! Men det er du ikke… Mange har det akkurat som deg uansett om det er gode eller dårlige følelser du bærer på. Denne familiesituasjonen er så vanlig nå, at det er garantert noen i kretsen rundt deg man kan snakke med. Min erfaring er at mange har vært igjennom mye av de samme prosessene og kan bekrefte det man kjenner på. Uansett snakk sammen, både som partnere , del med andre bonusforeldre og les bøker om temaet. Man lærer masse om seg selv i denne prosessen, og det med å være en sånn type familie bringer jo masse glede og positive ting også! Barna har fått søsken de er glade i, det er alltid noe action i huset, sjeldent ett kjedelig sekund og vi har ett felleskap som er verdt MASSE,  jeg elsker vår store familie! <3

 

 

 

 

Annonser

Filmanbefaling fra ALLE i familien !!

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser søndag 4. februar , 2018 kl. 21:43

I dag har hele gjengen vært på kino og sett en MAGISK film…

Den absolutt beste Pixar filmen vi har sett er vi alle veldig enige om! Barn og voksne lo, var fortryllet av den magiske stemningen som er skapt igjennom denne filmen, og jeg personlig måtte felle en tåre til og med (ja… jeg er VELDIG følsom for tiden pga svangerskapet, så når det ble litt trist måtte barna gløtte bort på meg fordi de skjønte jeg satt å snufset, hehe… Gråt som en foss til Silya på » hver gang vi møtes» igår også btw.. De er litt oppgitt av meg barna hehe..)En film om å holde sammen som familie, ikke glemme de man har mistet og å følge sine drømmer! Rett og slett verdt å se for både små og store! Varm anbefaling fra hele bonusfamilien vår <3

Fra filmweb:

Til tross for at familien gjennom generasjoner har hatt et gammelt forbud mot musikk, drømmer Miguel om å bli en dyktig musiker akkurat som sitt idol, Ernesto de la Cruz.

Desperat etter å bevise sitt talent, ender Miguel opp i det fantastiske og fargerike «De dødes land» etter en rekke mystiske hendelser. Underveis møter han den sjarmerende luringen, Hector, og sammen legger de ut på en helt spesiell reise for å finne den ekte historien bak Miguels slektshistorie.

Annonser

Fredag med familiecocktalien vår !

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser fredag 2. februar , 2018 kl. 22:03

Da er alle i vår «lille-store» familiecocktail på plass. Kaoset er komplett og er det ikke fantastisk !! Merkes at huset er mildt sagt fullt av liv og røre igjen. Imellom lek, litt krangling, litt herjing ,  småsnurte preteens og en syk teen har vi da kosa oss litt også, hehe… Som dere skjønner er det litt sånn pangstart på bonusfamilieuka her i huset :)  Det er jo litt to forskjellige liv vi lever vi som er mamma og pappa annenhver uke.. Og etter en uke med tomt hus, stillhet og masse savn etter barna ,er de her plutselig med ett brak, og man rekker liksom ikke omstille seg helt. Men hærregud dette er jo helt klart vår favorittuke, uka der vi får ta del i barna våre sin hverdag, ha samtaler, bare det å få høre hvordan dagen deres har vært over spaghetti og kjøttdeig, være med på fritidsaktiviteter og gjøre ting som en familie er jo fantastisk for en mamma og pappa! Denne uka setter vi andre ting til side,

passer på at vi har mest mulig tid til barna den uka de er her… Alt annet kan vente til neste uke. Tenker at fordelen med å ha en mamma og en pappa-uke er at de får 100 % fokus der man er til en hver tid, tiden er jo så dyrebar!

Etter henting i skole og barnehage idag dro vi hjem, pappa´n i huset var godt igang med fredagsmiddagen når vi kom inn døra. Hadde en av barnas favoritter idag.. Taquitos og quesadillas med guacomole, salsa, mangosalsa og rømme. skal dele oppskriften til det imorgen. En skikkelig familiefavoritt og ett alternativ til taco.

Så fant vi sofa,n og kosa oss med emoji- filmen og is til dessert! Fredagsroen senker seg  :)

PS: Barna mente dette var den BESTE filmen de noen gang hadde sett! Spørs om det blir reprise på den imorgen tidlig

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kveldskos med solnedgang

Kategori: Familie, mat | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 1. februar , 2018 kl. 23:29

Idag kom Dina hjem etter pappauke, imorgen kommer guttakrutt…. Og vipps er vi fulltallig igjen. Alltid like koselig! Hver Torsdag koser vi oss litt ekstra når hun kommer, idag lagde vi en ny middag vi ikke har prøvd før. En tyrkisk rett som heter Pide.. Er egentlig en slags pizza vil jeg si, veldig godt! Alle i huset var enige om at dette må vi lage flere ganger. Deler oppskriften lenger ned på siden, anbefales! Topp helgekosmat også vil jeg si.

En annen tradisjon på Torsdager er å se matkontrollen og TV2 hjelper deg, Dina elsker å se det faktisk. Deilig å fylle opp de tomme rommene som er som hull i huset når barna er borte. Huset fylles med liv og røre igjen! Hærlig!

«Mamma! Se himmelen!»  og WOW den var fin ikveld… Frem med kameraet! Fikk nytt speilreflekskamera til jul og holder på å lære meg litt. Denne var jo ett perfekt motiv eller hva?

 

 Tyrkisk pide

8 dl hvetemel
2 dl lunkent melk
7 g tørr gjær
1 egg + 1 egg hvit ( eggeplommen skal smøres utenfor)
2 ss smør
1 ts salt

Lag gjærdeig, bland det tørre og bland i lunken melk og smeltet smør. Elt i 10 min og la heve i romtemperatur i ca 1 time

fyll:

250 g kjøttdeig
1 mellom stor løk
1 grønn paprika
1 mellom stor tomat
en håndfull fersk persille ( kan sløyfes)
salt og svart pepper, spisskummen, paprikapulver

 

 

Del deigen i 6 deler og kjevle hver del til ett rektangel, legg på fyll og brett over som på bildet. Pensle med eggeplomme. Stek på 200 C i 20 min.

Delt omsorg…. Foreldrenes eller barnets beste?

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 1. februar , 2018 kl. 11:49

 

Her i familen har 3 av barna delt omsorg, noen av de var så små når kjernefamilien gikk i oppløsning så minnene er minimale, og noen husker det godt. Mine barn var 7 og 12 år da det skjedde. Og hadde delt omsorg ( 50%-50%) fra første dag.

Jeg har lest en bok som jeg har nevnt jeg skulle lese i ett tidlligere innlegg, «vær snill med dyrene» av Monica Isakstuen.. Jeg kjente meg sånn igjen fra den første tiden etter jeg flyttet ut fra huset, hjemmet til barna mine. En litt opprivene bok å lese, alle følelsene jeg kjente igjen, samvittigheten som gnager, sorgen etter barna, tomrommet, følelsen av å være egoistisk, følelsen av å ødelegge barndommen til barna. Det er utrolig mange ting man tenker på å går igjennom i en sånn fase. Man har veldig fokus på det som kan være skadelig for barna og skyldfølelese. På den andre siden er det jo og skadelig for barn å vokse opp med en mamma og pappa som ikke har det bra sammen også. Livet forandret seg den dagen, fra den dagen hadde jeg bare barna hos meg annenhver uke…Torsdag til torsdag.. For en omveltning! Jeg slet med å gi slipp, gi fra meg ansvaret, levere fra meg ett gråtende barn som ropte mamma og klamret seg fast når jeg leverte enkelte ganger. Følelesen av å levere barna på Torsdager og forsvinne ut av livet deres en hel uke, for så å dukke opp igjen neste Torsdag som ingenting har hendt.. Har grått mine tårer de Torsdagene… var så uvandt i starten, jeg sørget over barna mine litt annenhver Torsdag lenge.. Annenher uke kom jeg hjem til tomt hus, det var verst den samme dagen. Den dagen da huset bar preg av morgenrutinene, da frokosttallerkenen deres sto igjen på kjøkkenbenken, klær lå på badet, en hårbørste, disneychannel som kom på når jeg slo på TV’n etter jobb, rett og slett minnene fra uken som hadde gått så alt for fort. Rommene deres var tomme helt til neste Torsdag, helt stille i huset… Prøver å luke ut tanker om barna for å beskytte meg selv..

Hva med barna i en sånn situasjon? De taklet det tilsynelatende bra…

Barn over 3 år ser ut til å ikke få negative virkninger av å bo like mye til far og mor sier en forskningsrapport fra folkehelseinstituttet i Norge, den sier også at å  bo sammen med begge foreldre betyr ikke mer ustabilitet for barna. Det krever bare en tilvenning til å bo på en annen måte, hvor barna får god kontakt med begge foreldrene. Det fører igjen til mer stabilitet for barna. Tidligere mente man at det å ha delt bosted medførte mer stress for barna enn ett fast bosted, det har forskningen gått bort ifra og mener de påstandene var basert på teori og ikke forskning,

I boken henviser Isakstuen mye til dyrenes verden. I den verdenen tilhører barna den kroppen som har født de, har vi blitt for moderne?

Er det kanskje værst å være foreldre?  Det hensvises til forskning gjort på rottebarn, de blir flyttet frem og tilbake til og fra mor i ulike kasser for å etterligne barns situasjon ved delt bosted.. Hva skjedde? Når rottebarna hadde vært fraskilt mor en stund spiste de henne når de gjenforenes. Som en hevnaksjon? Jeg ser en feilkilde her da… De rottene har ikke noe omsorgsfull far.. Igjen, tenk hvor viktig det er at de får omsorgen de trenger begge steder. OMSORG og TRYGGHET… viktigst av alt i en sånn situasjon. Er det tilstede kan mye være ulikt i hjemmene uten at det er skadelig.  Likevel….  forskning eller ei,  delt bosted er vanskelig mener jeg! Både for foreldre, og noen ganger for barn som blir satt midt imellom to hjem med ulike måter å leve på, ulike dager og regler. Men barn har en unik måte å tilpasse seg på sies det. Vi får stole på det.

Mine tanker og erfaringer… Hva tror dere?

Hva er en bonusfamilie ?

Kategori: Familie | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 23. januar , 2018 kl. 21:01

Jeg er Janne…. stemamma,  mamma og kone i bonusfamilien vår.. Tre roller der det normalt sett kanskje skulle vært to?  Eller… ? Sammensatte familier er mer og mer vanlig i vårt samfunn.. skilsmisseraten er høy og folk finner nye partnere som kanskje og har barn fra før, og vipps situsjonen er som hos oss.. vi har blitt en bonusfamilie. En litt mer komplisert familiesituasjon der vi har ekspartnere, med deres nye kjærester som kanskje også har barn fra før. Vi er en stor familie der vi blir vandt til å ta hensyn, både oss voksne og barna blir gode til det. Det må til rett og slett for å få det til å fungere, vi må bli mestere på samarbeid både innad i  familien og på tvers av familier.

Jeg så aldri mørkt på situasjonen, det ble da ingen problem… JEG skulle klare det lett som en plett, gikk inn i rollen som bonusmamma med veldig positiv innstilling, og tenkte at dette blir overhodet ingen problem for meg og oss. Men så er det er gjerne mer utfordrende enn man tror, ikke spesielt for oss, men generelt for sammensatte familier som oss. Det er fire barn involvert, fire barn som ikke har valgt dette livet. Vi har valgt for de at de nå tilhører en ny familie med en ny voksenperson de skal forholde seg til og dele forelderen sin med , og nye søsken. Vi har lett for å se for oss dette med mine og dine barn sammen som en «big happy family» , og da kan fallhøyden være stor. for vår del har dette gått greit. Barna har aksepetert situasjonen og barna har blitt glade i hverandre, de er vel som søsken flest, krangler, bryr seg om hverandre, ler og noen ganger er de lei av hverandre… helt naturlig tenker jeg :)

Det tok sin tid før man fant sine roller hos oss, hvordan skal jeg være som bonusmamma? Hva er rollen min med barna som nå er i livet mitt? Hvilke forventninger har vi voksne til hverandre som bonusmamma og bonuspappa? Mange sånne tanker jeg ikke hadde tenkt på før. Men viktigst av alt er at familien vår er full av kjærlighet, og med det kommer vi langt! Kjærlighet og at vi voksne er flinke til å snakke sammen og ikke legge skjul på det man synes er vanskelig. Det er viktig og finne ut av ting sammen og lytte til og respektere hverandre. Det er vi voksne som er limet i familien og som skal lage en god og trygg grunnmur i denne nye situasjonen. Klarer man å bygge opp gode relasjoner og en god grunnmur med kjærlighet i bunn, er det noe som sprer seg i hele familien.

Jeg har en mann som er god på dette, han er en god pappa, en god bonuspappa og en fantastisk ektemann og sammen er vi ett godt team, rustet for å møte gleder og utfordringer, og det tror jeg barna merker. Og tenk i August venter vi ett felles barn, enda ett bindemiddel i familien som er søsken til alle barna.. Vi gleder oss hele gjengen <3  Følg oss gjerne på reisen vår fremover!

Lille <3 for noen uker siden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.