Bloggnorge.com // BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen
Start blogg

BONUSFAMILIEN – ett hus, en (bonus)mamma, en(bonus)pappa , 4 barn og lille <3 i magen

Vår hverdag full av mine og dine og snart vårt barn! Blandet med gleder, sorger, utfordringer og ikke minst kjærlighet, en dæsj humor og vår lidenskap for mat

1
februar 2018
Kategori: Familie, mat | 0 kommentarer » - kl. 23:29

Idag kom Dina hjem etter pappauke, imorgen kommer guttakrutt…. Og vipps er vi fulltallig igjen. Alltid like koselig! Hver Torsdag koser vi oss litt ekstra når hun kommer, idag lagde vi en ny middag vi ikke har prøvd før. En tyrkisk rett som heter Pide.. Er egentlig en slags pizza vil jeg si, veldig godt! Alle i huset var enige om at dette må vi lage flere ganger. Deler oppskriften lenger ned på siden, anbefales! Topp helgekosmat også vil jeg si.

En annen tradisjon på Torsdager er å se matkontrollen og TV2 hjelper deg, Dina elsker å se det faktisk. Deilig å fylle opp de tomme rommene som er som hull i huset når barna er borte. Huset fylles med liv og røre igjen! Hærlig!

«Mamma! Se himmelen!»  og WOW den var fin ikveld… Frem med kameraet! Fikk nytt speilreflekskamera til jul og holder på å lære meg litt. Denne var jo ett perfekt motiv eller hva?

 

 Tyrkisk pide

8 dl hvetemel
2 dl lunkent melk
7 g tørr gjær
1 egg + 1 egg hvit ( eggeplommen skal smøres utenfor)
2 ss smør
1 ts salt

Lag gjærdeig, bland det tørre og bland i lunken melk og smeltet smør. Elt i 10 min og la heve i romtemperatur i ca 1 time

fyll:

250 g kjøttdeig
1 mellom stor løk
1 grønn paprika
1 mellom stor tomat
en håndfull fersk persille ( kan sløyfes)
salt og svart pepper, spisskummen, paprikapulver

 

 

Del deigen i 6 deler og kjevle hver del til ett rektangel, legg på fyll og brett over som på bildet. Pensle med eggeplomme. Stek på 200 C i 20 min.

Annonser

 

Her i familen har 3 av barna delt omsorg, noen av de var så små når kjernefamilien gikk i oppløsning så minnene er minimale, og noen husker det godt. Mine barn var 7 og 12 år da det skjedde. Og hadde delt omsorg ( 50%-50%) fra første dag.

Jeg har lest en bok som jeg har nevnt jeg skulle lese i ett tidlligere innlegg, «vær snill med dyrene» av Monica Isakstuen.. Jeg kjente meg sånn igjen fra den første tiden etter jeg flyttet ut fra huset, hjemmet til barna mine. En litt opprivene bok å lese, alle følelsene jeg kjente igjen, samvittigheten som gnager, sorgen etter barna, tomrommet, følelsen av å være egoistisk, følelsen av å ødelegge barndommen til barna. Det er utrolig mange ting man tenker på å går igjennom i en sånn fase. Man har veldig fokus på det som kan være skadelig for barna og skyldfølelese. På den andre siden er det jo og skadelig for barn å vokse opp med en mamma og pappa som ikke har det bra sammen også. Livet forandret seg den dagen, fra den dagen hadde jeg bare barna hos meg annenhver uke…Torsdag til torsdag.. For en omveltning! Jeg slet med å gi slipp, gi fra meg ansvaret, levere fra meg ett gråtende barn som ropte mamma og klamret seg fast når jeg leverte enkelte ganger. Følelesen av å levere barna på Torsdager og forsvinne ut av livet deres en hel uke, for så å dukke opp igjen neste Torsdag som ingenting har hendt.. Har grått mine tårer de Torsdagene… var så uvandt i starten, jeg sørget over barna mine litt annenhver Torsdag lenge.. Annenher uke kom jeg hjem til tomt hus, det var verst den samme dagen. Den dagen da huset bar preg av morgenrutinene, da frokosttallerkenen deres sto igjen på kjøkkenbenken, klær lå på badet, en hårbørste, disneychannel som kom på når jeg slo på TV’n etter jobb, rett og slett minnene fra uken som hadde gått så alt for fort. Rommene deres var tomme helt til neste Torsdag, helt stille i huset… Prøver å luke ut tanker om barna for å beskytte meg selv..

Hva med barna i en sånn situasjon? De taklet det tilsynelatende bra…

Barn over 3 år ser ut til å ikke få negative virkninger av å bo like mye til far og mor sier en forskningsrapport fra folkehelseinstituttet i Norge, den sier også at å  bo sammen med begge foreldre betyr ikke mer ustabilitet for barna. Det krever bare en tilvenning til å bo på en annen måte, hvor barna får god kontakt med begge foreldrene. Det fører igjen til mer stabilitet for barna. Tidligere mente man at det å ha delt bosted medførte mer stress for barna enn ett fast bosted, det har forskningen gått bort ifra og mener de påstandene var basert på teori og ikke forskning,

I boken henviser Isakstuen mye til dyrenes verden. I den verdenen tilhører barna den kroppen som har født de, har vi blitt for moderne?

Er det kanskje værst å være foreldre?  Det hensvises til forskning gjort på rottebarn, de blir flyttet frem og tilbake til og fra mor i ulike kasser for å etterligne barns situasjon ved delt bosted.. Hva skjedde? Når rottebarna hadde vært fraskilt mor en stund spiste de henne når de gjenforenes. Som en hevnaksjon? Jeg ser en feilkilde her da… De rottene har ikke noe omsorgsfull far.. Igjen, tenk hvor viktig det er at de får omsorgen de trenger begge steder. OMSORG og TRYGGHET… viktigst av alt i en sånn situasjon. Er det tilstede kan mye være ulikt i hjemmene uten at det er skadelig.  Likevel….  forskning eller ei,  delt bosted er vanskelig mener jeg! Både for foreldre, og noen ganger for barn som blir satt midt imellom to hjem med ulike måter å leve på, ulike dager og regler. Men barn har en unik måte å tilpasse seg på sies det. Vi får stole på det.

Mine tanker og erfaringer… Hva tror dere?

Annonser

Jeg…. en «gammel» mamma??

Dette trodde jeg aldri skulle være ett tema for å være helt ærlig, mine to barn fra tidligere går nå på det 12 og 17 året, Jeg følte meg veldig ferdig med det å få barn. Med nummer 1 var jeg 19 år når jeg ble gravid, nå er jeg 36! Føler meg kjempegammel for å være gravid, så gammel at jeg var bekymret for om alt var normalt med lille <3, og tankene og følelsene mine har vært som en enorm berg og dalbane. Fra panikk og veldig negative tanker, til tanker som er positive og gode. Sånn skiftet det fra dag til dag de første ukene etter jeg fant ut jeg var gravid. Det er jo en lifechanger delux! Jeg var såpass bekymret at jeg fikk komme på tidlig ultralyd i uke 9, det var veldig lurt for hodet mitt. Det å se det lille nurket og høre hjerteslagene var så viktig for meg, og tankene mine på det tidspunktet, jeg ble fylt med kjærlighet og klarte å forholde meg til det hele på en helt annen måte.

Ja, jeg tenker fortsatt på alderen min. Men som jordmor sa, mange begynner jo med nr 1 når de er på min alder. Det er jo sant,er vel bare jeg som var så ung med de første barna og tenker derfor litt på det. Formen har vært litt begge deler og vekta peker sakte men sikkert oppover men det får man ta tak i etter det hele er over. Prøver å spise sunt, og nå har jeg akkurat oppdaget det er svømmetrening for gravide i kommunen! Kanskje jeg skal bli med på det etterhvert. Er det noe jeg har lyst på nå i dennen graviditeten er det faktisk appelsiner, og det er ikke det verste jeg kan ha dilla på akkurat.. Kunne vært SÅ mye værre :)

I forhold til fødselen har jeg jo vært igjennom det to ganger før, så jeg vet hva jeg går til, og gruer meg ikke mer enn det som er normalt… Grugleder meg… Er jo litt av en opplevelse! Så sier de at nr 3 er en luring… Vet ikke hva jeg skal tenke om det, spørs hvilken luring :) Gleder meg til å dele fødselsopplevelsen og det å få ett barn med Stein, han er virkelig en støtte og en som setter tankene mine på riktig bane når jeg har dårlige dager. Han gleder seg veldig til <3 vårt kommer, VI gleder oss!!

 

Så ett middagstips… Vet ikke om det er riktig at jeg egentlig skriver dette men jeg likte ikke and, hehe… Det andre i huset ( Stein og Christoffer ) liker det, jeg liker best tilbehøret, det var skikkelig digg! Stein lager den beste potetmosen jeg vet.. Men for dere som liker andebryst…..

Andebryst med potet og sellerirotmos, bakt sjarlottløk og asparges

 

  • 600 g andebryst
  • 12 stk sjalottløk
  • 2.5 dl kjøttkraft
  • 3 stk hvitløksfedd
  • 3 kvaster frisk rosmarin
  • 200 g sellerirot
  • 12 stk poteter
  • 3 dl melk
  • 2 ss smør
  • 200 g aspargestoppper
  • salt
  • pepper

Rens og skrell sjalottløkene. Legg dem hele i en ildfast form sammen med hele, knuste hvitløksfedd og rosmarinkvaster eller timian. Hell over kjøttkraft, salte og pepre. Du kan gjerne ha oppi en skvett vin og litt smør også, hvis du vil. Dekk formen med folie og bak på 200 grader i 45-50 minutter, til løken er helt mør. Skyen i formen serveres som saus til andebrystet, sammen med den bakte løken.

  • Skrell poteter og sellerirot og skjær i like store terninger. Kok møre i usaltet vann. Hell av vannet og damp poteter og sellerirot godt av.
  • Tilsett smør og melk og bruk en potetmoser for å få mos. Smak til med salt og pepper.
  • Rut andebrystene med en sylskarp kniv. Ikke skjær for dypt i skinnet. Du skal helst ikke skjære så dypt at du snitter kjøttet. Gni skinnet godt inn med salt og pepper.
  • Legg andebrystene med skinnsiden ned i en kald panne uten fettstoff og skru platen til nest sterkeste varme. Stek andebrystene til skinnet er gyldenbrunt. Snu dem så, og stek dem 1 minutt med kjøttsiden ned.
  • Legg andebrystene over i en ildfast form som får plass ved siden av den med sjalottløk i ovnen. Hell skyen fra anden over til løken. Stek andebrystene på 200 grader i 10 minutter, og ta dem deretter ut og la dem hvile minst 15 minutter på et lunt sted. Dette er viktig for at kjøttsaftene skal få satt seg.
  • Fres aspargestoppene i litt olivenolje i en panne i 1-2 minutter, med salt og pepper.

 

 

 

 

Annonser

Jeg er en sucker for sweets!!

Jeg elsker dessert, snop, snacks og ALT søtt og desverre usunne saker. DET kombinert med en mann som serverer de diggeste desserter og mat til meg er jo noe av det som gjør at jeg føler meg ekstra heldig enkelte dager. Jeg elsker å bake selv også, men å få det servert er enda bedre!

Her om dagen lagde min kjære noe jeg må dele med omverdenen.. Noen gang spist eplepai fra Mc Donald’s? De er magiske! Og disse var kliss lik! Og med hjemmelaget vaniljeis til var det så ekstremt deilig atte! Jeg var nemlig så taktisk og utspekulert at jeg kjøpe ismaskin til Stein til bursdagen hans, hehe… DET var smart det :)

So here comes….

Friterte epleruller med vaniljeis

 

  • 6 epler. gjerne syrlige
  • 2 ss smør
  • 100g sukker
  • 50g brunt sukker
  • 1 vaniljestang
  • 100 g rosiner
  • 1 ss potetmel
  • 1 ts kanel
  • 12 vårullark

Skrell og skjær eplene i små biter, stek de i 2ss smør i stekepanne og tillsett sukker, brunt sukker, vanilje, rosiner og potetmel. La dette surre noen minutter til eplene er myke! I mellomtiden NYT lukten som sprer seg i huset…magisk! Ta pannen av varmen og rør inn kanel. Tøm fyllet du nå har laget over en bolle og finn frem vårrullarkene. Hvis vårrullarkene er frossne fortsatt kan du tine de i varme kjøkkenhånduker, det går kjapt. Arkene finner du i frysedisken på de fleste dagligvarebutikker foresten.

Legg et vårrullark med den ene spissen mot deg. Fordel 2-3 spiseskjeer av fyllet litt inn på arket. Rull fra deg og over fyllet, brett inn kantene, pensle den siste spissen med litt smør og rull vårrullen stramt sammen, friter rullene til de er gyldne og sprø. dryss over melis før du serverer de imens de fortsatt er varm! NYDELIG!!

4DFF0C82-EB57-4428-B665DC71CCD2C5D0-46AFA002-CF94-42B1-A4667D39CF285108

Størstebarnet i huset har vært syk en ukes tid nå, tror ikke jeg har sett han så syk noen gang. Nå når han går på det 17. året er man faktisk like bekymret som mamma, det tror jeg er noe som aldri går over uansett hvor gammel barnet blir. Startet med vond hals, hovne lymfeknuter og feber. Siden allmenntilstanden var såpass dårlig i tillegg dro vi til legen og tok prøver på fredag. De svarene fikk vi idag.. Og det var som vi tenkte. Leververdiene var kjempehøye så diagnosen ble kyssesyke med medfølgende leverbetennelse. Bare å ta det med ro, og prøve å få i han masse myk mat så vi unngår sykehusinnleggelse…

_

 

Christoffer er det eneste barnet hjemme her i bonusfamilien denne uken, siden han er den eneste som bor til oss 100%. Så det er rolige dager i huset frem til torsdag, da kommer Dina , og guttene kommer fredag og vi blir fulltallig. Gleder meg til helg med alle mann! Sånn er livet som deltidsmamma, skulle jo helst hatt de her hele tiden. Istarten var det mye verre, da var savnet etter barna forferdelig.. Savner de alltid når de ikke er her fortsatt, men det har blitt anderledes. Vi som kjærester har lært oss å utnytte tiden sammen når vi har «friuke» , så noen ganger er det trist og noen ganger litt deilig, noen ganger fyllt med en uendelig tomhetsfølelse, skal innrømme jeg har felt mine tårer av savn etter barna i pappaukene . Barna er alltid i tankene og man gleder seg alltid til at bonusfamilien vår er fulltallig igjen. Man er jo faktisk egentlig ikke deltidsmamma… Man er ALLTID mamma, HVER dag! om de er her hos oss eller ikke.

 

Denne boken setter fokus på det med delt omsorg, ifra en mor med delt omsorg for sitt barn.. Er det skadelig for barn med delt bosted? Har kulturen beveget seg for langt fra naturen? Lider barn av å være adskilt fra mor? Her settes fokus på dyrenes natulige adferd imot vår verden av trender og moderne familiemønster.. Rottene spiser sin mor etter å ha vært adskilt ifra henne i ett eksperiment som ligner barnas pendlig imellom mor og far… Hjelpe meg! Skal faktisk lese denne boken, så skal jeg dele mine tanker og bekymringer etterpå.. Mulig jeg etterpå sitter igjen med ett tonn dårlig samvittighet, men fikk lyst til å lese en annen mammas perspektiv på det å være mamma på samme måte som meg.

Janne

 

 

 

 

 

 

 

24
januar 2018
Kategori: baking, Graviditet | 0 kommentarer » - kl. 22:01

Midt i en litt tung dag med tanke på formen så kom det en hyggelig overaskelse i posten, vi skal på ordinær ultralyd 13.Mars!! Som vi gleder oss til å endelig vite hvem som skjuler seg der inne i den voksende magen.
Er så spent at vi har lest alle kjerringråd og prøvd alle tester vi har funnet. Idag tok vi ringtesten, den viste gutt siden ringen gikk rundt og rundt i sirkel. Har endt opp med at noe stemmer med gutt og andre stemmer med jente så fortsatt 50/50 sjans for begge deler vil jeg si, vi må vel bare smøre oss med tålmodighet tenker jeg.. men er jo sååå lenge å vente :)

Formen ble bedre utover dagen og jeg og min datter Dina bakte doughnuts i ettermiddag! Er skikkelig svak for fersk, lunken gjærbakst! Disse ble bare syyykt deilige!

Amerikanske doughnut’s

  • 1dl vann
  • 1,5 dl melk
  • 1ss sitronsaft
  • 1egg
  • 55 g smør
  • 480 g hvetemel
  • 50 g sukker
  • 1klype salt
  • 1,5 ts tørrgjær
  • 3 ts kardemomme
  • 2 l frityrolje

Ha det tørre, smeltet smør og vann i en bakebolle, varm melken til lunken, og ha i sitronsaften. ( normalt at melken reagerer med å klumpe seg når sitronsaften kommer i) Tøm i melken og elt i minst 15 min til en smidig deig. La heve i ca 60 min til dobbel størrelse.

Kjevle ut deigen til en litt tykk leiv og trykk ut doughnut’ene. Legg de på ett brett med litt mel under så de ikke klistrer seg fast imens de hever. Hev de i ca 60 min. Stekes i olje som er ca 160 C til de er fin og gylden på hver side. Pynt med melisglasur i ulike farger, smeltet sjokolade, karamell eller det du måtte ønske.

Kos dere <3

 

 

 

23
januar 2018
Kategori: Familie | 0 kommentarer » - kl. 21:01

Jeg er Janne…. stemamma,  mamma og kone i bonusfamilien vår.. Tre roller der det normalt sett kanskje skulle vært to?  Eller… ? Sammensatte familier er mer og mer vanlig i vårt samfunn.. skilsmisseraten er høy og folk finner nye partnere som kanskje og har barn fra før, og vipps situsjonen er som hos oss.. vi har blitt en bonusfamilie. En litt mer komplisert familiesituasjon der vi har ekspartnere, med deres nye kjærester som kanskje også har barn fra før. Vi er en stor familie der vi blir vandt til å ta hensyn, både oss voksne og barna blir gode til det. Det må til rett og slett for å få det til å fungere, vi må bli mestere på samarbeid både innad i  familien og på tvers av familier.

Jeg så aldri mørkt på situasjonen, det ble da ingen problem… JEG skulle klare det lett som en plett, gikk inn i rollen som bonusmamma med veldig positiv innstilling, og tenkte at dette blir overhodet ingen problem for meg og oss. Men så er det er gjerne mer utfordrende enn man tror, ikke spesielt for oss, men generelt for sammensatte familier som oss. Det er fire barn involvert, fire barn som ikke har valgt dette livet. Vi har valgt for de at de nå tilhører en ny familie med en ny voksenperson de skal forholde seg til og dele forelderen sin med , og nye søsken. Vi har lett for å se for oss dette med mine og dine barn sammen som en «big happy family» , og da kan fallhøyden være stor. for vår del har dette gått greit. Barna har aksepetert situasjonen og barna har blitt glade i hverandre, de er vel som søsken flest, krangler, bryr seg om hverandre, ler og noen ganger er de lei av hverandre… helt naturlig tenker jeg :)

Det tok sin tid før man fant sine roller hos oss, hvordan skal jeg være som bonusmamma? Hva er rollen min med barna som nå er i livet mitt? Hvilke forventninger har vi voksne til hverandre som bonusmamma og bonuspappa? Mange sånne tanker jeg ikke hadde tenkt på før. Men viktigst av alt er at familien vår er full av kjærlighet, og med det kommer vi langt! Kjærlighet og at vi voksne er flinke til å snakke sammen og ikke legge skjul på det man synes er vanskelig. Det er viktig og finne ut av ting sammen og lytte til og respektere hverandre. Det er vi voksne som er limet i familien og som skal lage en god og trygg grunnmur i denne nye situasjonen. Klarer man å bygge opp gode relasjoner og en god grunnmur med kjærlighet i bunn, er det noe som sprer seg i hele familien.

Jeg har en mann som er god på dette, han er en god pappa, en god bonuspappa og en fantastisk ektemann og sammen er vi ett godt team, rustet for å møte gleder og utfordringer, og det tror jeg barna merker. Og tenk i August venter vi ett felles barn, enda ett bindemiddel i familien som er søsken til alle barna.. Vi gleder oss hele gjengen <3  Følg oss gjerne på reisen vår fremover!

Lille <3 for noen uker siden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.