Idag har vi hatt påskeegg rebus, det store høydepunktet for barna i påsken. Alltid like stas.. Vi lagde poster rundt om i huset og ute med gåter som barna måtte løse for å finne neste post. gåtene var:

• 
  Dere gjør noen gang klær våte, gå til dit våte klær blir tørre….
• Finn den tingen i huset som går og går og aldri kommer til døra…
• Når du går inn er du skitten og når du kommer ut er du ren….
• Neste post er der vann blir til is….
• Gå til der stedet der Emil heiste Ida opp så hun så hele Lønneberget…
• Neste post er der postmannen legger brevene….
• Vi har en liten far og liten mor, gå til huset der de bittesmå bor…

Klarer dere gjette hvor de var ??

Hva skal barnet hete ?

Jeg er opptatt av navn, jeg synes alltid det er spennende å høre hva folk skal kalle barna sine når de er født. Det sier litt om foreldrene også på ett vis, kanskje sier det aller mest om foreldrene og deres identitet. Det finnes så mange nydelige navn, det jeg er opptatt av er at det skal være ett navn som ikke «alle» heter, jeg kunne ikke tenkt meg å ta ett navn på topp ti lista fra året før. Kanskje er jeg litt preget av jobben min også, når man jobber i barnehage og har gjort det i mange år har man hørt de mest populære navnene veldig mange ganger, og man er kanskje derfor litt opptatt av å ikke ta de som er mest brukt. Man har også mange navn som minner deg om ett barn du kjenner og derfor blir rart å velge. Noen foreldre velger å kjøre safe, tar ett navn som er stødig, trygt og vanlig i Norge.

Vi har vært innom flere navn nå, det er spesielt tre vi nå har koket det ned til. De ligner litt på hverandre og starter på samme bokstav. Det vi har fallt for med det navnet som nå har seilt opp som favoritt er betydningen av navnet som passer perfekt inn i familien vår,  når vi så hva betydningen av navnet var ble vi litt åhhhh…. <3  Det er ett navn bare 4 har i Norge pr idag, men som jeg tror kanskje vokser med tiden. I Danmark er det f.eks mer vanlig. Uansett er det ett navn som vi synes er nydelig, skiller seg ikke alt for mye ut og har en betydning som passer. Jeg er nyforelsket i navnet til jenta vår!! Nå håper jeg hun passer til navnet når vi ser henne om noen måneder. Vi er litt hemmelighetsfulle enda, bare vi som vet. Men hun kommer til å bære begge etternavnene våre XXXX Rogstad Nyrud <3

Så nå har det skjedd, vi har ett navn til den lille i magen! Så lykkelig, stolt og fyllt av glede at vi sprekker snart! <3

Soool !

Idag kjørte vi opp til skistadion vi bor rett ved og gikk litt… ( vel… de andre gikk. Jeg fungerte som fotograf). Ga masse energi å være ut i det perfekte påskeværet med sol ifra skyfri himmel…fantastisk!

Vi så til og med spor etter selveste påskeharen ( tror vi ? )

Når vi kom hjem bakte vi påskeharer vi skal servere på fredag når vi skal ha påskeselskap her hjemme, brukte bolledeigen jeg alltid bruker med litt gul konditorfarge i. Den blir perfekt hver gang :)

Påskeharer

• 1 l melk
• 250 g melis
• 300 g smør
• 1,5 kg hvetemel
• 100 g gjær
• 1 ts kardemomme

 Ha melk, smør og melis i en kasserolle og kok opp, avkjøl etterpå til ca 37 C

Denne oppskriften trenger ikke å forheve men trill ut boller eller påskeharer om du vil gjøre som oss og etterhev ca 60 minutter. I en variant hadde vi i smør kanel og sukker og de andre ble uten, bare å la fantasien løpe løpsk :)

Stek i ca 10 -15 min på 225 C

I dag 25. mars er den store vaffeldagen og den feires i store deler av Europa. For noen er det en markering av dagen jomfru maria fikk vite hun var med barn og for andre ett fast hyggelig vårtegn.

Her i huset feirer vi med vaffelkos til dessert. I år ble jeg inspirert av min svigermormor, ( er det det rette ordet BTW, haha? ) til å lage en tradisjonsvariant fra Møre til å ha sammen med vafflene. det heter sunndalsgrøt og serveres kald til vaffler.

Kjempegode vafler a’la bonusfamilien

• 2 egg
• 1,5 dl sukker
• 3 dl kulturmelk
• 3,5 dl melk
• 350 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1 ts natron
• 1 ts vaniljesukker
•          1 ts kardemomme
•          150 g smeltet smør

Sunndalsgrøt med oppskrift fra Svigermormor

•       150 g smeltet smør
• 3 dl kremfløte
• 1 l H melk
• 2 dl sukker
• 2 dl hvetemel

Finn frem to kasseroller, den ene smelter du smør i, når smøret er smeltet har du i fløten og koker det opp. I den andre varmer du 1 l H melk.

Når blandingen med smør og fløte har kokt opp, blander du mel og sukker og har sammen med smør og fløteblandingen. La dette koke forsiktig opp. Spe med den varme melken og la alt sammen koke til det tykner ( ca 10-15 min)

Hell grøten i en bolle og sett kaldt i noen timer eller natten over, strø over striper eller ruter med kanel. Serveres på vaflene.

Ha en fin vaffeldag!!

Så deilig med påskeferie!

Blir en annen ro i familien i sånne høytider og det er utrolig avslappende å koble av litt, roe ned og logge av, bare leve og nyte! Aller helst skulle jeg vært på fjellet med familien, gått på ski i strålende påskesol med appelsin, kvikklunsj og pølse grillet på bål, men sånn påske blir det ikke på oss nå. I år må vi ta hensyn til mageboeren og bli hjemme siden jeg må være i nærheten av sykehus til en hver tid, og må holde meg såpass mye i ro, kjedelig men sånn er det. Påsken markerer også starten på våren for meg på ett vis! For en hærlig tid vi går i møte nå!

Men vi skal da kose oss uansett om det blir hjemmepåske , det jeg ser spesielt  frem til i påsken er:

1.Innta årets første grillmåltid ( Håper på fint vær)

2.Tradisjonen tro blir det påskeeggjakt for barna

3.brettspillkos som hører påsken til.

4. Skjærtordag skal vi samle nærmeste familie hjemme hos oss til en påskekurvfest! Det blir koselig, høytider handler jo mye om familie.

5. Bake påskeharer og påskekake

5. Krølle seg under pleddet på kveldene med påskekrim eller en bok.

Dina er så heldig at hun får være med en venninne på hytta, men resten av barna skal være hos oss i påsken.

Kos dere og nyt påskeferien!

Jeg blir GAL av enslige sokker!! Hvordan har det seg at sokker blir borte i vasken? Vi hadde seriøst to kurver med enslige sokker som sto på vaskerommet, og idag hadde jeg sett meg lei av de. Så etter å ha gått igjennom de fant vi noen par men fortsatt…. maaaange enslige sokker som venter på å bli reforent med sin bortkomne partner. Har vaskemaskinen en egen sokkeportal som sluker en sokk fra hvert par? Spiser vaskemaskinen sokker?

Etter litt «googling» fant jeg ut at en forsker som studerer forbruksvaner har sett på saken,  det finnes tydeligvis flere teorier som er aktuelle her.. ( hehe….ja, er litt over middels interessert). Det finnes ett svar!

1. Man har får mange sokkepar = vanskelig å holde orden i de
2. Vi verdsetter ikke sokkene nok, de er ikke dyre i anskaffelse så vi passer ikke på de. Legger de i fra oss på ulike steder
3. Vi har for liten tid til husarbeid, har det travelt og blir distre´( sokker dukker opp på de rareste steder)
4. Vi prioriterer ikke å lete etter de

Løsningene er : Kjøp like sokker til alle ( sååå kjedelig!! ) , bruk vaskepose til sokkene så man du er sikker på at alle sokkene blir med ut igjen. Jeg tror det er ett godt tips, jeg har ofte opplevd at sokker dukker opp i sengetøy osv.

MEN dag er jo dagen da vi kan bruke de enslige sokkene våre !! Idag er verdensdagen for downs syndrom og den markeres nettopp ved å ha på ulike sokker. Det for å vise at ulikheter er helt ok!

So…Rock your socks!!

Føler meg så ufresh for tiden… Vinterblek, energiløs, bekymret, veeeeeldig preggis og smålubben, joggebuksefaktoren er høy kombinert med en mumbun plassert løst og skeivt på hodet til enhver tid. Gosh!! Så lekkert!!

Er redd jeg nå har fått den ultimate sliten mammalook!! Hjælpes!!

Blir lett sånn når jeg for tiden lever innenfor husets fire vegger. Føler meg som prinsessen på erten som ikke kan bidra med noen ting hverken hjemme eller på jobb. Mannen må måke snø, vaske hus, bære varer og alt av fysiske ting utenom lette ting som matlaging osv…. Blir litt gal av å være sånn da det ikke ligger i min natur i det hele tatt. Jeg VIL jo bidra…! Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull og snill mann <3

P.S:  oppgraderingstips for å få en litt småsliten mamma til å føle seg bare bittelitt freshere taes imot med takk !

Idag har vi sett den lille jenta vår igjen <3

Klokken 11 idag hadde vi time på St.Olavs hospital for den ordinære ultralydundersøkelsen, alltid en utrolig opplevelse å se den lille babyen vår som vokser og lever i magen min, like facinerende hver eneste gang. Kunne sett på henne hele dagen. Vi var der også veldig lenge fordi når vi først kom lå hun med ryggen imot navken min og det var ikke enkelt for jordmor å se hjertet hennes. Mye annet fikk vi gått igjennom men noe av det viktigste er jo tross alt hjertet. Det betydde at vi fikk gå en tur, spise litt lunsj og håpe på at hun hadde snudd på seg når vi kom tilbake. Så føler vi fikk en bonustime idag :) Jordmor tok seg godt tid og var veldig flink til å forklare og svare på spørsmål. Alt anatomisk ser supert ut med jenta vår <3 For det var en jente nå også, var litt spent på det fordi både mormor og gammeltante har begynt å strikke i jentefarger etter vi fikk pekepinn på kjønn i uke 15, tenk hvis de plutselig sa det var en gutt idag liksom.. Haha! Heldigvis mener de fortsatt det er en jente inni der som ser ut til å ha det godt der inne i magen min :)

en liten fot <3

Hodet til jenta vår

Jeg har fortsatt placenta previa totalis, det vil si at morkaken stenger hele mormunnen totalt og jeg blir fulgt opp ekstra fremover siden de ser på situasjonen som ett risikosvangerskap. Morkaken kan i teorien trekke seg opp slik at jeg kan føde vaginalt men etter at to jordmødre så på plasseringen, ville de at jeg skulle forbrede meg mentalt på at dette mest sansynligvis ender med ett keisersnitt i uke 38. Jeg har født to barn vaginalt før så føler ikke jeg går glipp av fødselsopplevelsen egentlig. Jeg er bare glad barnet er friskt og at alt går fint fremover, så jeg ser ikke på keisersnitt som noe nederlag.

Placenta Previa ( Forliggende morkake )

Dette er en tilstand hvor morkaken (placenta) helt eller delvis dekker den indre åpningen (indre mormunn) i livmoren, det vil si den veien barnet skal ut under fødselen. Dette kalles forliggende morkake.

Typiske symptomer ved forliggende morkake er plutselige blødninger fra skjeden, uten smerter eller sammentrekning av livmoren. Tendensen til blødninger vil øke jo nærmere du kommer termin. Dette skyldes at livmorens nederste del da utvider seg.

Forliggende morkake gir ingen symptomer eller plager hos den gravide før det eventuelt kommer en blødning fra skjeden. Mange tilfeller av forliggende morkake oppdages derfor tilfeldig ved rutine ultralydundersøkelse i uke 18-20, eventuelt ved ultralydundersøkelser senere i svangerskapet.

Blødning fra en forliggende morkake oppstår typisk i andre eller tredje trimester, og blødningen er som regel ikke ledsaget av smerter eller rier. En gravid kvinne som blør i siste del av svangerskapet, anbefales å ta kontakt med lege eller sykehus straks. Det er viktig å avklare årsaken til en slik blødning.

Hos gravide som har fått påvist forliggende morkake ved rutineundersøkelsen i 18.-20. uke, er det nødvendig med gjentatte undersøkelser for å se om morkaken trekker seg oppover, eller om den forblir forliggende.

(Kilde: NHI.no)

Etter en natt uten søvn er jeg litt på halv tolv idag.. Har aldri før blødd neseblod… inntill denne graviditeten startet. Når man er gravid er neseslimhinnene litt hoven og skjørere enn vanlig, og det har jeg smertelig erfart nå de siste månedene. Denne gangen startet det når jeg våknet og sto opp igår mårrest, det rett og slett bare renner blod ut av nesen, ikke noe «drypp, drypp» her i gården nei.. Fryktelig ekkelt og ubehagelig selv om legene ikke sier det er noe farlig, blir det så voldsomt at jeg er litt «shaky» etter hver gang det skjer. Etter det var det slag i slag med neseblod igår og utover natten natt til idag. Jeg må sitte å prøve å sove pga når jeg legger meg ned øker trykket i hodet og jeg starter å blø igjen, pluss at jeg ligger litt på vakt i redsel for å våkne i en blodpøl! Så jeg har rett og slett ikke sovet stort inatt.. Håper på en bedre natt nå.. Skal jo på ultralyd imorgen og se lille <3 vårt igjen! Gleder oss veldig!

Nå venter vi på dagens episode av bonusfamilien på NRK og skal kose oss med nystekte sveler <3

VERDENS BESTE SVELER

• 4 egg
• 250 g sukker
• 1 l kulturmelk
• 125 g smør
• 750 g hvetemel
• 1,3 SS natron

Pisk egg og sukker til eggedosis og rør inn smeltet smør, tilsett kulturmelk, mel og natron.

Stekes i stekepanne eller takke :)

Idag kommer det ett innlegg fra innsiden av bonusfamilien, bak fasaden og bak alt som ser idyllisk ut. ( Ja, vi har det som regel fint vi, men jammen har vi utfordringer og ulikheter også)

Når to familier blir til en er det mye som må avklares, og jeg lover dere i noen sammenhenger oppstår det garantert kollisjoner. Noe som har vært ok og naturlig i en familie kan være strengt forbudt og forbundet med dårlig oppførsel, eller føles feil og unaturlig i den andre. Vi kan heve øyenbrynene over hverandres vaner eller foreldrestil, vi er også oppdratt veldig forskjellig og har med oss ulik bagasje fra barndommen, noe som også skaper forskjeller i oppdragerstil og grenser for vår del. En annen ulikhet vi har er kulturforskjeller imellom å være oppvokst på landet og i byen faktisk, alt dette er med på å gjøre våre oppfatninger forskjellige. Mest utfordringer hadde vi nok i starten, da vi først flyttet sammen og ble en stor familie. Vi har vært igjennom våre runder av søvnløse netter, der vi har vært uenige, sliten og såret ,og virkelig pratet oss igjennom natten for å avklare situasjonen, og finne en middelvei som alle er bekvem med. Noen av våre diskusjoner har vært f,eks: Rettferdighet imellom barna, regler, hva forventer vi av barna?, diskutert enkeltbarn og vår oppfatning av hva det barnet trenger/ ikke trenger, ulik oppfatning av oppførsel hos barna,situasjoner der en av oss ser forskjellsbehandling, ikke føle seg sett ( pga lite tid til hverandre i ukene barna er her), og veldig mye småting som har opparbeidet seg igjennom lengre tid noen ganger.

De fleste av disse sakene har vi snakket oss igjennom mange ganger fordi det har kommet opp som ett tema mange ganger av ulike årsaker. Vi har jobbet oss igjennom de over tid og kommet frem til en gyllen middelvei vi begge er fornøyd med, men enda etter 3 år kan det dukke opp nye saker og vi kjører oss fast igjen. Vi forsvarer begge våre barn og jeg personlig blir en løvemamma og forsvarer mine med nebb og klør, sånn er jeg på godt og vondt egentlig. Barna mine har alltid vært der sammen med meg, jeg kjenner de ut og inn og vet hva de trenger, føler og hvordan de fungerer og tenker det er jo tilknytningen en mor har med sine barn. Min manns barn har vært i livet mitt i de siste 3 årene, vi har ingen historie som går helt tilbake, og det er ikke alltid jeg forstår alt. Men jeg ble kjent med de fra de var ganske små og det er helt klart en fordel. Vi har også snakket endel om arbeidsfordelingen og forventninger til hverandre som bonusforeldre. Hvem har ansvar for hva? Har den biologiske ett større ansvar enn bonusen ? Her i huset er svaret ja.. Jeg har lett mye i meg selv etter min plass og min rolle i bonusmammarollen, balansen imellom omsorg og avstand. Hva er for mye? tråkker jeg over noe grense nå? Hva er riktig av meg? Jeg skulle plutselig leve med barn som ikke er mine egne, som jeg hadde kjent bare en liten stund av deres liv, noe jeg faktisk trodde skulle bli veldig lett, men som kanskje ikke alltid er det. Men barn som også trenger meg og som jeg er en del av livene til, de har akseptert meg og det er jeg glad for.

Det er som dere skjønner sterke følelser i sving som rører rundt i den kjære familien vår. Heldigvis har vi blitt gode til å snakke sammen i denne prosessen og klarer å lytte og respektere hverandre uten å ha klørne ute de aller fleste gangene. Jeg har lært meg at i en bonusfamilie er det mange ulikheter og vaner som skal sammenflettes, og den som tror det er enkelt og skjer uten konflikter må nok tenke seg om en gang til. Det er vondt når det skjer, det skal jo ikke skje tenker vi ofte… Vi elsker jo hverandre! Men barna er en sår tå og selv om vi elsker hverandre skaper det mye følelser hos oss. Vi elsker ikke hverandre mindre om vi så møter utfordringer, jeg vil si denne reisen på til nå 3 år har styrket oss, og vi vet hvor vi har hverandre om det så stormer litt innimellom. Det er ikke alltid lett å være 100 % rettferdig i absolutt alle situasjoner og det er også ganske umulig her hos oss der aldersforskjellen er 5 -16 år. Men vi som voksne gjør så godt vi kan og vi vil hverandre sitt beste , det er bare det at føleleser rår man ikke alltid over og det er det MASSE av i denne familien. Vi voksne er følelesesladdede personer av natur i tillegg, vi er utrolig like på det planet og det skaper litt drama i hverdagen vår. Det gjør også at alt av føleleser kommer frem tydelig for hverandre. Vi er vel på sett og vis litt «dramaqueens» begge to. Vi er personer som føler alt veldig sterkt og er sensitive i tillegg, jeg føler av og til at mitt følelsesliv er litt vel bratt innimellom faktisk, jeg føler alt veldig sterkt og føler det med hele kroppen. Noen ganger er jo det fantastisk, når jeg er glad noe som jeg oftest er ler jeg mye, tuller mye og er kanskje litt fjasete, synger masse og sprer kjærlighet til de rundt meg. Jeg elsker med hver eneste celle i kroppen min menneskene jeg er glad i, og ikke minst min kjære mann. Men på den andre siden merker nok de rundt meg også når noe plager meg eller noe er litt vanskelig, forskjellen på den personen og den jeg normalt er , er nok markant. Min mann har kalt meg en vandrende zombie, jeg går inn i meg selv og trekker meg unna, og jeg merker det også selv, tror jeg på en måte beskytter meg selv på denne måten, jeg er vandt til å klare meg selv, det har jeg gjort i mange år tidligere, det kan føles trygt for meg. Men det er en vond følelse, en følelse av å ikke klare å være seg selv, og ikke ha det bra.. Og av og til skal det slettes ikke mye til heller, da er det noe som har bygd seg opp over tid og blitt en stor greie, den lille bagatellen kan være det som for meg fikk begeret til å flyte over. Jeg blir litt kald og vil ha avstand og tid for meg selv, har en følelse av oppgitthet inni meg.. Da først snakker vi om det, vi har blitt flinkere til å ta tak i ting før vi kommer til «zombie-Janne» med tiden, Stein oppdager at noe ikke er som det skal før «Zombie-Janne» kommer, det er veldig godt, det er faktisk ganske slitsomt og kjedelig å være zombie skjønner dere :) Jeg holder på å lære meg å takle dette bedre og bedre føler jeg. Selv om jeg ikke vil bytte ut den positive siden av å være lidenskapelig og i nær kontakt med følelsene mine, men kanskje ikke ha så bratte overganger i følelsene men slakke ut på svingene bare :)

Alle har vi våre gode og dårlige sider, både som mamma og bonusmamma, sånn er det å være menneske. Jeg gjør så godt jeg kan ,og jeg bryr meg om alle i familien vår. Jeg har en mann som hører på meg og forstår meg, og det er fantastisk. Vi støtter hverandre i tykt og tynt og da er livet ganske mye lettere. Tross alt elsker jeg alt og alle i dette huset, og alt det gir oss av både gleder og utfordringer <3

Velkommen til bonusfamilien, med mer drama og spenning ( på godt og vondt) enn den største berg og dalbanen du noensinne har tatt, lover deg :)